I møte med Christine Hesla, karriereveileder i Prima, tar ordfører Kent Ranum (H) bladet fra munnen – og deler sine tanker om utfordringene, løsningene og det politiske ansvaret i kampen mot utenforskap, nå rett før stortingsvalget.

Over 20 000 innbyggere i Trondheim står utenfor utdanning og arbeid. Det er et tall som har vært stabilt – men for høyt, mener byens ordfører.

– Vi kan ikke ha et samfunn der så mange unge blir stående på utsiden. Utenforskap handler ikke bare om statistikk – det handler om mennesker som ikke får brukt ressursene sine, sier ordfører i Trondheim.

Tall fra Nav viser at Trøndelag har over 40 000 personer som står utenfor utdanning eller arbeid, hvorav rundt 4 000 er unge mellom 18 og 29 år. I samme gruppe mottar 2,6 prosent uføretrygd på landsbasis, og nesten 70 prosent av disse har psykiske lidelser som hoveddiagnose.

– Det er et varslet tap for samfunnet hvis vi ikke får disse menneskene på innsiden. Målet må være at tallene går ned, og at både offentlige og private aktører tar ansvar for å åpne dørene, sier han.

Ikke hvem du er – men hva du kan bli

Ranum peker på arbeidsgiverne som nøkkelspillere i kampen mot utenforskap – og på at mange arbeidsgivere fortsatt har for høye krav til formell kompetanse.

– Jeg har levd i snart 50 år, og det viktigste spørsmålet er ikke hva du er, men hvem du er. Personlige egenskaper som stabilitet, omsorg og pålitelighet er ofte viktigere enn formell utdanning – spesielt i velferdssektoren, sier han.

Kommunen har de siste årene satt i gang flere tiltak, blant annet «Ungt Løft» – et samarbeid mellom kommunen, Nav og næringslivet for å få flere unge inn i jobb.

– Det handler om å ta alle gode krefter i bruk. Å møte unge mennesker med åpne øyne og spørre: Hvor kan du passe inn?

Mange barrierer – men også mange løsninger

Ordføreren innrømmer at kommunen fortsatt har en vei å gå.

– Vi har ikke funnet oppskriften enda. Vi må hele tiden være nysgjerrige på nye metoder og være villige til å prøve og feile. Hvis vi lykkes med én person, så er det verdt det.

Han trekker fram helse- og omsorgssektoren som et område med stort potensial.

– Det er mange oppgaver på et helse- og velferdssenter som ikke krever formell utdanning. Det å smøre mat, være en samtalepartner, holde noen i hånda eller spille opp til allsang – det er med på å løfte kvaliteten. Og det kan mange få til, hvis vi tilrettelegger godt nok.

Et samfunnsoppdrag som aldri blir ferdig

Ordføreren mener at kampen mot utenforskap må få høyere politisk og økonomisk prioritet – og etterlyser en nasjonal satsing.

– Vi burde ha en tverrpolitisk plan for å bygge et samfunn der vi jobber i forkant, ikke i etterkant. Det finnes alltid en vei videre, men vi må være mange som peker på den sammen.

Ranum mener også at aktører som Prima, kommunens eget karriere- og inkluderingsselskap, spiller en nøkkelrolle.

– Jeg har møtt mange som jobber i Prima, og de gjør en formidabel innsats. De kartlegger ressurser, bygger selvtillit, skaper relasjoner – og hjelper folk inn der det er behov. For oss er de en hjørnestein i inkluderingsarbeidet.

Klar melding til arbeidsgivere

På spørsmål om hva som er den viktigste utfordringen, svarer ordføreren uten å nøle:

– Vi må senke terskelen. Tørre å slippe folk inn, og være bevisste på hvordan vi tar dem imot. Det krever et godt apparat, både for å følge opp og for å lykkes.

Han mener at virkemidler som lønnstilskudd og tilretteleggingsordninger er avgjørende – og uttrykker bekymring for at det nå skjer innstramminger.

– Det blir færre dører, ikke flere. Og det gjør jobben vår vanskeligere, sier han.

Ungdommen trenger brobyggere

Forskning viser at det ofte er én voksen som utgjør forskjellen for unge i utenforskap – en person som ser dem, tror på dem, og står i det sammen med dem.

– Vi må lære ungdommene å kjenne seg selv. Hva de er gode på, hva som gir dem motivasjon, og hva slags arbeidsmiljø de vil trives i. Det er noe vi burde starte med allerede i ungdomsskolen, kanskje gjennom kartleggingsverktøy og karriereveiledning, sier ordføreren.

Han avslutter med en oppfordring:

– Alle har et ansvar. Hvis vi klarer å bygge et samfunn hvor det er plass til alle, så har vi også bygd et samfunn som er sterkere, mer robust og mer rettferdig.